Ingmar Bergman ble opprinnelig født Ernst Ingmar Bergman, og hans første dag i denne verdenen var 14. juli i 1918 i Uppsala. Han døde på sitt vakre sted Fårö 30. juli 2007 og ble 89 år gammel. Bergman utrettet mye og ble en av verdens største filmskapere, hvor han etterlot seg en viktig kulturarv for senere tid.
Hans mor het Karin Bergman og hans far Erik Bergman. Moren var utdannet sykepleier og far arbeidet som vikarierende prest. Sammen hadde de tre barn, der Ingmar var den mellomste av de tre. Oppveksten til Ingmar var preget av at mor og far hadde et vanskelig forhold, og noen av hans senere verk fikk også preg av dette. Det ble påstått at hans mor ikke var den virkelige moren, fordi han ble forbyttet som barn. Han selv kjente ikke så mye til disse påstandene og det er fremdeles ikke slått fast at dette faktisk hadde skjedd. Rammen for Bergmans oppvekst var sterkt påvirket av kristendommen og den andre verdenskrig. I likhet med flere i teatermiljøet på den tiden, var også påvirkningen stor politisk i retning av nazi-idelogi.
Filmskaperen fikk hele ni barn. Den mest kjente for oss i Norge er nok Linn Ullmann, som han fikk sammen med Liv Ullmann. Samarbeidet mellom Liv Ullman og Ingvar Bergman ble viktig for begge to og hun spilte i hele ti av hans filmer. Samarbeidet startet med at filmregissøren Bergman skrev et manus i 1964 til filmen «Människoätarna«, hvor Ullmann hadde en liten rolle. Men fordi han ble syk, måtte Bergman dessverre droppe denne filmen. Senere skrev han «Persona» der Ullmann fikk en av de to hovedrollene. Liv Ullmann fikk med sin rolle i «Persona» et internasjonalt gjennombrudd og filmen blir ofte referert til som et vendepunkt i hennes karriere.
«For første gang møtte jeg en regissør som lot meg uttrykke følelser og tanker som ingen andre hadde oppdaget i meg før. En regissør som med fingeren på pannebrasken hørte tålmodig etter og forstod alt jeg forsøkte å uttrykke. Et geni som skapte en atmosfære hvor alt kunne skje – også det jeg ikke hadde tiltrodd meg selv.»
(Liv Ullmann. Kilde: Haddal 2000, s. 36og «Liv Ullmann 75 år». Adresseavisen)
«Persona» er kanskje den filmen som kjennetegnes som hans beste og mest kjente. Sett opp mot tiden og samfunnet rundt Bergman, tok denne filmen opp eksistensielle spørsmål og var nytenkende i sin sjanger. Bergman selv anså også at filmen «Viskningar och rop» var viktig. Han mente selv at dette var en av sine beste filmer, fordi den strakk filmkunstens grenser til det ytterste. Bergman benyttet sine egne filmmanuskripter når han regisserte. Fra begynnelsen av hans karriere som filmskaper var han bundet til manus og alt skulle gjøres slik det sto der. Etterhvert slapp han mer opp, og lot etterhvert improvisasjon bli en viktigere del av dialogen i filmene.
Anekdoter: Stig Björkman
Anekdoter: Christina Schollin
Bergman: monologer
Bergman: monologer
| Filmer | |
| Hets | 1944 |
| Kris | 1946 |
| Det regnar på vår kärlek | 1946 |
| Skepp till India land | 1947 |
| Kvinna utan ansikte | 1947 |
| Musik i mörker | 1948 |
| Hamnstad | 1948 |
| Eva | 1948 |
| Fängelse | 1949 |
| Törst | 1949 |
| Till glädje | 1950 |
| Sånt händer inte här | 1950 |
| Medan staden sover | 1950 |
| Sommarlek | 1951 |
| Frånskild | 1951 |
| Kvinnors väntan | 1952 |
| Sommaren med Monika | 1953 |
| Gycklarnas afton | 1953 |
| En lektion i kärlek | 1954 |
| Kvinnodröm | 1955 |
| Sommarnattens leende | 1955 |
| Sista paret ut | 1956 |
| Det sjunde inseglet | 1957 |
| Nattens ljus | 1957 |
| Smultronstället | 1957 |
| Nära livet | 1958 |
| Ansiktet | 1958 |
| Jungfrukällan | 1960 |
| Djävulens öga | 1960 |
| Såsom i en spegel | 1961 |
| Lustgården | 1961 |
| Nattvardsgästerna | 1962 |
| Tystnaden | 1963 |
| För att inte tala om alla dessa kvinnor | 1964 |
| Persona | 1966 |
| Riten | 1968 |
| Vargtimmen | 1968 |
| Skammen | 1968 |
| En passion | 1969 |
| Beröringen | 1971 |
| Viskningar och rop | 1972 |
| Scener ur ett äktenskap | 1973 |
| Ansikte mot ansikte | 1976 |
| The Serpent’s Egg | 1977 |
| Höstsonaten | 1978 |
| Aus dem Leben der Marionetten | 1980 |
| Fanny och Alexander | 1982 |
| Karins ansikte | 1984 |
| Dokument Fanny och Alexander | 1986 |
| Den goda viljan | 1991 |
| Söndagsbarn | 1992 |
| Trolösa | 2000 |
| Tryllefløyten | 1975 |
| Efter repetitionen | 1984 |
| Markisinnan de Sade | 1992 |
| Backanterna | 1993 |
| Sista skriket | 1995 |
| Fortrolige samtaler | 1996 |
| Larmar och gör sig till I klovnens nærvær | 1997 |
| Saraband Sarabande | 2003 |
| Bøker | |
| Laterna magica. (Selvbiografi) | 1987 |
| Bilder. (Om egne filmer) | 1990 |
| Tre dagböcker. (Med Ingrid og Maria von Rosen) | 2004 |
